Vi har akkurat startet og Jared Spool står på scenen. Live feed herfra.

Det beste var å komme til lett taffel og paraplydrikk. Jeg begynner med å legge ut noen bilder fra starten. Og tar dette som min start på litt skriving om hva som skjer på dagene.

Jeg ønsker meg en e-blekk skjerm som teritærskjerm for skriving og lesing!

Tenk hvor fint det hadde vært å ha en tertiærskjerm som baserte seg på e-blekk. For alt en skal lese og skrive. Øynene mine hadde satt stor pris på det. Noen som tar oppgaven?

En kan stadig lese om IT systemer som ikke fungerer slik de er ment. IT systemer som leveres uferdige eller i verste fall aldri kommer så langt som til leveranse. I dette emnet konsentrerer vi oss om spørsmålet rundt hvordan dette kan skje, med profesjonelle aktører på begge sider, store budsjetter og overkommelige mål. Faget ligger i skjæringspunktet mellom informatikk og samfunnsvitenskap, krydret med innspill fra andre fagretninger.

Emner som inngår er:

• Samarbeid mellom organisasjoner
• Incentivsystemer
• Organisasjonen eller brukeren i fokus?
• Hvordan unngå IT systemer fra helvete?

Det vil være gjesteforelesere (hver forelesning!) både fra kjøper- og leverandørsiden. Offentlig sektor er spesielt sterkt representert. I løpet av kurset får du også lære om de mindre kjente “uhellene” i privat sektor.

Hva lærer du?

Kurset tar sikte på å lære studentene forskjellen på idealiserte modeller og kravspesifikasjoner og virkelighetens komplekse spill. Du lærer ikke her å unngå enhver tabbe, men kurset skal analysere virkelige prosjekter med tanke på å lære av andres feil. Studentene skal selv ut i felten for å finne ut av hva som gikk galt. Til slutt skal du sitte igjen med en utvidet verktøykasse for å identifisere mulige problemer på et tidlig stadium.

Opptak og adgangsregulering

Studenter med studierett på program eller enkeltemner må hvert semester søke undervisningsopptak til emner i StudentWeb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse og sunn fornuft.

Undervisning

6 timer forelesning hver uke de første seks ukene. Deretter gruppearbeid. Kurset har en obligatorisk oppgave som skal gjennomføres i grupper. Den obligatoriske oppgaven vil bestå av feltstudier og analyser av tidligere IT-prosjekter som blir presentert i kurset. Hver gruppe vil få en ekstern veileder. Retningslinjer for obligatoriske oppgaver.

Vurdering og eksamen

Muntlig eksamen. Alle obligatoriske oppgaver må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Generelle opplysninger om eksamen.

Hjelpemidler

Alle trykte og skrevne hjelpmidler er tillatt.

Sensur

Emnet bruker gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk, jf. § 6.1 om karaktersystemet i Forskrift om studier og eksamener ved UiO.

Tilsynssensor for emnet er Ole Olesen

Emnet har en tilsynssensor som vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Adgang til utsatt eller ny eksamen/vurdering

Dette emnet tilbyr ikke ny eksamen i begynnelsen av påfølgende semester til kandidater som stryker eller trekker seg under ordinær eksamen. For generelle opplysninger om ny og utsatt eksamen, se http://www.mn.uio.no/studier/admin/eksamen/utsatt-og-ny-eksamen/index.html

Trekk fra eksamen og antall eksamensforsøk

Ved praktisering av 3-gangers regelen skal emnet sees i sammenheng med INF-UIT.

En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.

Annet

All informasjon vil være tilgjengelig på nett. Men vi kan anbefale forelesningene på grunn av deres kvalitet.

Kontakt oss

Institutt for informatikk (Ifi)

Besøksadresse:
Ole Johan Dahls hus, 4. etasje, Gaustadalléen 23 D

Ekspedisjonstid:
Mandag-fredag 12:00-15:00

Postadresse:
Postboks 1080, Blindern
0316 Oslo

Telefon:  22 85 24 10
Faks:  22 85 24 01
E-post:  studieinfo@ifi.uio.no
Web:  http://www.mn.uio.no/ifi/

Og for de som ikkje skjønte det: alt er gjøn. Men det er et emne jeg gjerne skulle hatt tilbud om å ta ved ifi. Det er nok et av emnene de må opprette nå som de har fått så mange nye studenter.

Avbrytelser er min verste fiende. Derfor har jeg valgt å ta kontroll over informasjonsflyten ved å bytte mesteparten av innkommende informasjon fra push til pull. Det gjør livet lettere og gladere når jeg jobber på datamaskinen (og telefonen).

Steng av alle automatiske beskjeder, «pling» og «plong» du måtte ha på. Nye e-poster sjekker du når det passer deg. Når det gjelder lynmeldinger som Skype, Google Chat, Facebook Chat osv. anbefaler jeg å skru det helt av. Din innsats der blir uansett halvhjertet når du driver med andre ting i tillegg. Om du vil ha de på, sørg i hvert fall for å skru av alle automatiske beskjeder som popper opp når det skjer noe nytt. Gjør dette med andre ting du også måtte ha som stjeler oppmerksomhet. Mobilen bør aller helst ha en lav ringetone og kun varsle når du får sms eller innkommende samtale, ikke vibrere hver gang det skjer noe nytt i ett av dine mange “sosiale nettverk”.

Dette kan du gjøre i dag. Det krever ingenting og du vil få en bedre hverdag, jeg lover. Se om ikke verden henger sammen selv om du velger å svare på e-post når det passer deg!

Jeg skrur ikke av absolutt alle varslinger. På Mac er Growl et veldig fint program som hjelper deg med å ta kontroll over alle automatiske meldinger. Der kan du styre alle varslinger fra alle programmer, de kommer opp samme sted på samme måte. Du kan enkelt skru den av og på om du vil ha helt fred. Jeg synes det er greit å få varslinger på for eksempel oppdateringer i DropBox hvor jeg samarbeider mye med andre og når jeg kjører programoppdateringer og lignende. Ellers er det veldig få meldinger jeg får fra Growl. Det viktigste er at meldingen ikke er påtrengende.

Når du nå har gjort dette blir du ikke avbrutt på samme måte som før. Du må avbryte deg selv for å sjekke e-posten, chat, twitter, eller hva annet du måtte føle er viktig. Det gir en bedre flyt i arbeidsoppgavene. Spesielt merker jeg forskjellen på oppgaver som krever konsentrasjon Én ting er helt sikkert, jeg får gjort mer når jeg ikke avbrytes hele tiden.

Det er lettere å se om du har fått gjort noe når arbeidet er fysisk og ikke foran en skjerm.

Inspirasjonen til å skrive dette kom da jeg leste Anders Hofseth i NRKbeta som skrev «Aldri mer distrahert», arbeidstips fra Corry Doctorow. Etter å ha lest både Doctorows og Hofseths innlegg bestemte jeg meg for å prøve det ut. Å putte inn TK var et nytt tips for meg, jeg visste umiddelbart at det ville fungere godt. Erfaringene til nå er gode og jeg fikk lyst å skrive ned noen tips og erfaringer jeg har gjort meg med andre strategier. Kanskje det kan komme noen til gode.

Når jeg nå begynte å skrive ble det mye. Mer enn jeg hadde planlagt. Akkurat nå tror jeg jeg skal klare å publisere et par tre oppfølgere slik at jeg heller får utdypet litt av det jeg gjør og litt av de strategiene jeg har lånt rått av andre. Jeg hevder ikke på noe som helst tidspunkt at jeg har «funnet opp» noen av disse strategiene. Jeg ønsker rett og slett bare å spre det glade vanvidd (eller budskap).

Jeg er veldig opptatt av arbeidsmåter, metoder og strategier. Mest av alt fordi jeg ser at jeg jobber veldig forskjellig fra oppgave til oppgave og fra dag til dag. Noen dager kan jeg sitte fordypet i arbeid fra morgen til kveld. Glemme å spise, kun leve på kaffe. Jeg skal på ingen måte hevde at dette er en vanlig dag. Dette skjer når mye må gjøres på kort tid. Det fascinerer meg, hvor mye jeg kan få gjort når jeg bare må. Jeg vil styre selv når jeg får gjort mye. Det skal ikke være tilfeldig. Det skal ikke være avhengig av tidsfrister satt av andre. Jeg skal levere oppgaver i tide. Helst før tiden, slik at jeg kan gå videre til neste oppgave og levere også den før tiden. Litt i forkant hele tiden –margin– Slik at det er lettere å forsvare langhelger, turer og alt annet jeg også liker å drive med.

Det er stor variasjon i hvordan oppgaver løses. Det viktigste jeg har lært de siste årene er nok at ikke alle oppgaver bør eller skal løses foran skjermen hvor en er låst til tastatur og programvare. Men siden mange oppgaver må løses der tenkte jeg å skrive litt om nettopp det. Utgangspunktet er jo at vi på godt og vondt har hele verden for våre føtter der vi sitter med tastaturet og musen.

Det første tipset er det aller viktigste. Vit når du arbeider og når du ikke gjør det. Da kan du slappe av når du ikke arbeider. Fremfor å lure deg selv til å tro at du jobber døgnet rundt. Dette er det første jeg vil anbefale å trene på.

Neste innlegg vil handle om å ta kontroll over innkommende informasjon.

Hvilken kontekst er du i?

Det jobbes mye med programvare som skjønner kontekst for tiden. Spesielt innenfor søk men selvfølgelig også mobiltelefonen skal skjønne hvor du er, hva du gjør og hvilken rolle den bør spille. Android telefonen min demper til og med ringevolumet når jeg tar den opp eller den ligger i lommen, det er veldig fint. Neste skritt er (og er helt sikkert tilgjengelig, bare ikke enkelt nok) at den skjønner at jeg sitter i en forelesning eller i et møte.

Men i alt dette arbeidet med å gjøre programvaren og tingene vi bruker kontekstuelt bevisste mangler en viktig ting, nemlig brukerne. For hvordan skal jeg få vist hvilken kontekst jeg er i? Laptopen og mobilen min er både arbeidsverktøy og leketøy. Men maskinen ser lik ut uansett hva jeg gjør. De som er rundt meg vet ikke hvilken kontekst jeg er i. Om jeg sitter konsentrert og jobber eller om jeg redigerer bilder og kan bli avbrutt.

Har du tatt deg selv i å prate til noen som egentlig prater i telefonen med noen andre? Enten på jobb eller hjemme. Det burde jo være unødvendig. Hva om laptoppen min viste hvilken kontekst jeg er i. For eksempel det vesle epplet bak skjermen endret farge alt etter oppgaven jeg drev med. Eller mobilen tilpasset utseendet etter hvilken kontekst jeg er i?

Jeg mener ikke at vi skal fjerne oss helt fra her og nå. Være tilstede der vi er. Men kanskje vi må ta konsekvensen av at vi sender og mottar informasjon i mange forskjellige settinger og gjøre det mulig for folk rundt oss å være bevisste på vår setting.

Utdrag fra avslagsbrevet fra Statnett. Hele brevet finner du her: http://brefall.no/blogg/forklaring_avslag_Statnett.pdf

Det er den ferske bloggen Jørgen har opprettet. For alle som er interessert i monstermaster og sjøkabler kan det være interessant å se det fra en annen side. Spesielt interessant er det når han på helt enkle forespørsler om Mongstad kan dekke energitoppene i BKK området får Statnett til å engasjere juristene sine, nekte ham innsyn og faktisk ikke kan forklare noe som helst. Jeg aner ugler i en råtten mose og ønsker Jørgen lykke til.

Men det er ikke turen jeg vil skrive om, det er noe jeg tenker på hver eneste gang jeg besøker en DNT hytte. Det er informasjonen du møtes med når du kommer til hytten. At eksempelet er tatt fra Græslihytta er helt tilfeldig og har mer med at jeg husket å ta bilder denne gangen. At jeg bryr meg om dette i det hele tatt er nok fordi jeg har hatt et tett forhold til DNT i flere år både som turleder og tillitsvalgt.

Dette er det første som møter deg når du åpner inngangsdøren.

Det jeg ikke forstår er hvorfor dette er det første som møter meg. DNT er en av verdens hyggeligste organisasjoner og hele opplegget med selvbetjente hytter er basert på tillit fra brukerne. Et system du så vidt jeg vet ikke finner andre steder i verden. Hytten jeg kommer til som medlem (eller ikke-medlem) baserer driften på at jeg er ærlig, at jeg betaler for overnatting og mat selv, uten at noen ber om det.

Da er det et stort paradoks at all informasjonen er vinklet som om jeg kommer til hytta med intensjon om å snike meg bort fra betaling, fra å vaske den skikkelig og røyke i sengen.. Snu all informasjon til noe positivt er mitt forslag og gi “kundene” en hyggeligere opplevelse! (Og få noen til å lage pene, ryddige oppslag i samme slengen )

Alternativet til skiltet ovenfor kunne sett slik ut:

Velkommen til Græslihytta!

Før du tar av deg skoene vil du kanskje sjekke om det er ved i vedkassen. Eventuelt finner du ved i vedskjulet. Nøkkelen henger rett til høyre for døren.

Vannbøttene står på kjøkkenet og kan med hell også fylles før klærne kastes av. Vann finner du i bekken bak hytta. På vinterstid må du huske spade og øse. Grav deg ned rett ved siden av staken som markerer vann og stien videre til Schultzhytta.

Når du har fått varmen i kroppen og endelig satt deg ned hadde vi satt stor pris på om du skrev deg inn i hytteprotokollen.

med hilsen fra hyttevaktene Fredrik, Kjell, Karin og Elisabeth.

Da hadde jeg følt meg velkommen og ved å nevne faktiske personer ville driften av hytten bli opplevd som nærere og noe jeg må forholde meg til, siden det er fire hyggelige personer som driver den på dugnad. Da blir det med ett litt vanskeligere å snike mat og overnatting, eller ødelegge ting uten å si i fra. Dessuten ville skiltet opplyst meg om de to første prioriteringene jeg har hver gang jeg kommer frem: Ved og vann.

Videre skal jeg ta for meg resten av informasjonen som henger rundt på hytten. Hele ideen min er å komme med forslag til hvordan det kan bli gjort på en bedre og hyggeligere måte, i tråd med hvordan organisasjonen oppleves ellers. Ikke minst hvilket inntrykk jeg mener en bør gi utad. Det handler både om hvordan informasjon blir presentert og når.

Neste skilt som møter meg til venstre for døren er dette:

Nå skal det sies at Trondheim Turistforening generelt sett har vært positive til hunder lenge. Men hva med en forklaring?

Jeg har full forståelse for at hunder ikke kan ha tilgang til hovedhytten fordi vi også må ta hensyn til folk med allergi og folk som er redde/skeptiske til hunder. Men hva med å lage et skikkelig skilt hvor dette står forklart. Kanskje noe slikt som:

Har du hund med deg?

Da er du velkommen til å sove sammen med hunden i sikringshytten som ligger i annekset.

Din firbeinte venn får dessverre ikke være med deg inn på denne hytta da vi ønsker at allergikere og folk som er skeptiske for hunder også skal få en flott opplevelse her på Græslihytta.

I annekset finner du også egen hundeskål og et teppe hunden kan bruke å sove på.

Et annet pluss med sikringshytten er at den blir raskere varmt enn denne store hytten.

Med vennlig hilsen hyttevaktene
Fredrik, Kjell, Karin og Elisabeth

Snu budskapet til noe positivt! Fortell fordelene med annekset både for eier og for hunden. Og forklar grunnlaget for at hunder ikke har adgang til hovedhytten.

Her står en beskjed til alle som kommer på dagsbesøk. Legg merke til lappen under!

Akkurat det samme gjelder for dagsbesøk. Fokuser på hvor bra det er å komme til en hytte for å søke ly dersom det er uvær ute. Si i fra om mulighetene ved å bruke gasskomfyr. Kanskje nevne at det ikke er så mye vits å fyre i ovnen, siden det vil være kaldt i hytta lenger enn besøket varer. Også til slutt føye på en liten påminning om at også dagsbesøkende må betale en liten sum. (Noe jeg mener at medlemmer burde slippe om de hverken bruker gass eller ved, bare er innom hytta for ly under lunsjen før de går videre til neste hytte). Også fjern for all del den vesle lappen under oppslaget om dagsbesøk hvor det står:

Betal for dagsbesøk

Men dette er jo bare informasjon som er satt opp for å informere om ting. Hva med bruk av gasskomfyren? For drevne turgåere som bruker hyttene ofte er det ikke noe problem. Men om jeg husker tallene riktig har DNT noe slikt som to overnattinger per medlem i året i snitt. De fleste er altså ikke drevne hyttebesøkere. Det er kanskje et helt år siden sist de brukte en gasskomfyr. Kanskje har de aldri brukt det, for noen andre har hatt ansvar for maten. Da finnes det selvsagt en flerspråklig veiledning. All informasjonen er der. Den er bare vanskelig å finne.. Og oppslaget senker ikke terskelen for å bruke apparatet. Hva med en liten tegneserie med noen få punkter?

Har du aldri vært borti DNTs gassbluss før? Da finner du nok informasjonen du trenger et sted her

Bruk av gasskomfyren

Å bruke gasskomfyren er helt trygt. Her er en kort veiledning for hvordan du gjør det:

1. Finn gasstanken under benken og slå på hendelen slik at bildet med gassflammen viser. Nå har du åpnet ventilen slik at gassen kan strømme gjennom gassledningen til komfyren.
2. Press inn og vri mot høyre, regulatoren på den platen du ønsker å bruke. Hold en brennende fyrstikk nær den sorte fordeleren og gassen vil ta fyr. Ta det helt med ro, gassen vil ikke sette fyr på deg! Hold inne noen sekunder etter det har tatt fyr også kan du slippe ut.
3. Bruk regulatoren til å justere flammen og varmen.
4. Når du skrur regulatoren mot høyre vil apparatet og gassgjennomgangen stoppes. Du kan forlate komfyren slik mellom bruk.
5. Når komfyren ikke skal brukes mer, enten på natten eller når du drar fra hytta må du huske å slå av bryteren på gassbeholderen som står under benken. Nå skal den sorte hendelen på toppen av regulatoren vendes over slik at bildet av flammen ikke viser. Det er helt trygt å la regulatoren stå på gasstanken.

En slik veiledning tror jeg kunne vært lurt også ved oppvaskbenken. De aller fleste lever i en hverdag med oppvaskmaskin og kunnskapen fra heimkunnskapen om oppvasken er i beste fall rusten. 1)Kok opp vann. 2)Hell det varme vannet i vaskebaljen og bland i litt kaldt vann slik at du kan ha hendene i vannet. 3) Skyll all oppvasken én gang i dette vannet. Begynn med glass og avslutt med gryter og lignende som er mest skittent. 4) Bytt vann og hell i såpe, vask all oppvasken i såpevannet.

Også skal vi ta en liten titt på korktavla. Informasjonssentrer i enhver hytte.

Korktavlen, informasjonspunkt nr 1. Prioritering av innhold?

Dette ser ikke fint ut. Informasjonen er ikke prioritert. Oppslagene har en del informasjon i seg, men den er vanskelig å hente ut. Prislisten og betalingsinformasjon kan med fordel kombineres. Sortering av avfall (to plakater!) kan bli til én fin plakat. Informasjonen om broer og lignende i området kan med fordel lages på et bedre kart. Informasjon om stengt hytte burde hatt dato for når oppslaget ble gjort og når en forventer at den åpner igjen. Dessuten hadde det ikke skadet med litt mer informasjon om hvorfor hytta er stengt.

Det jeg savner mest er en liten presentasjon av hytten, at den drives på dugnad og informasjon om hva en bør gjøre om en ønsker å delta eller har kommentarer til hytten. Dette ville som nevnt tidligere gjort det vanskeligere tror jeg å snike seg bort fra betaling, men først og fremst er det hyggelig å se personene som står bak og bevisstgjøre de besøkende om hvordan hytten drives.

Et lite oppslag om brann og rutiner hadde ikke vært så dumt. I dag finner man det kun i en egen perm.

Hva med turforslag i området?

Mange muligheter. Det viktigste tror jeg ville vært å gjøre informasjonen mer tilgjengelig og prioritere den. Også endre språk slik som nevnt ovenfor.

Dersom DNT hadde brukt litt tid på dette og bedt alle lokalforeninger tenke gjennom det er jeg sikker på at hytteoppholdet ville blitt litt bedre for alle.

Og om du  som leser dette skulle være hyttevakt på en hytte, jeg hjelper gjerne til for å lage en pilothytte som kan vise vei! Kanskje flere ønsker å hjelpe til med å strukturere informasjonen og gjøre det til en enda bedre opplevelse å besøke DNTs hytter? Meld gjerne din interesse i kommentarfeltet under. Har du andre eksempler eller noe å tilføye er du velkommen til å skrive under.

Og da er det bare å avslutte med et par tre bilder til for å understreke poenget.

Betalingen? Skjer selvsagt i den umerkede grønne boksen på veggen. Og skulle det begynne å brenne er det bare å slå opp i den røde permen på veggen...

Informativt ja, hyggelig tja neppe og henger overalt på hytten.

Vask og rydd etter deg!

Regel nr én er å ikke ta med seg for mye utstyr, helst så lite som mulig. Det aller viktigste er at kameraet er med uansett hvor du er og at dyrt utstyr ikke setter noen begrensning for hva du kan gjøre. For eksempel må du regne med å få beskjed om å legge det igjen utenfor butikker eller kanskje til og med på vei inn til severdigheter, og i hvert fall på hotellrommet de gangene du skal på stranden for å bade. Desto dyrere utstyr du bærer rundt på desto større sannsynlighet er det for at det begrenser deg.

Her er hva jeg har med meg

Fotoutstyr

• Kamerahus: Nikon D90
• Objektiv: Nikon 35mm : f1.8
• Objektiv: Nikon 12-24mm : f4
• Objektiv: Sigma 18-200mm : f3.5-5.6 OS
• Blitz: Nikon SB-900 blitz (med fargefilter, diffuser og fot)
• Kamera: Panasonic LUMIX DMC-FT1 vanntett (3m) og støtsikkert kompaktkamera

Alt fotoutstyret som er med på turen

Diverse fotoutstyr

• Lader til begge kameraene (felles strømledning)
  

  Bilora SD og SF holder

• Ekstra batteri til Nikon kameraet
• Bilora SD kortholder (kan også ta både CF og SD kort)
• 5 SD kort for lagring (3*8Gb og 2*4Gb)
• 2 pussekluter
• Hurricane Blower (til å blåse støv av frontlinsen og eventuelt inni kamerahuset)
• Gorillapod (til kompaktkameraet, denne holder så vidt i nødstilfeller til blitzen også)
• Filter: ett sirkulært polariseringsfilter (72mm til 18-200 obj.), UV filter: 72mm og 77mm.

Oppbevaring

• Ortlieb 1,5 L superlett pakksekk til ledninger, ladere, adaptere og
  

  Hengelås er et absolutt must så slipper du å ha hender snikende i sekken din

  diverse snask

• CaseLogic snutebag til kameraet (har også med to karabinkroker for å feste snutebagen på hoftebeltet.
• LowePro Clips 140, brukes som fotobag. Her får jeg faktisk plass til alt jeg har med meg (eksl. kameraet), uansett hvilket objektiv jeg har på kameraet.
• Mammas hjemmeheklede kamerapose til LUMIX kameraet.
• Bergans RedRock 35L sekk. + hengelås til glidelåsen.
• Noen ZipLock poser, i den ene pakkes blitzen siden den ligger direkte oppå objektivene. De andre er bare praktiske til mye rart.

Datautstyr

Lagring, redigering og publisering

• Acer Aspire One 1.6gHz, 1Gb RAM, 160 Gb HDD, 4400mAh batteri. (Takker for generøst lån fra søster. At maskinen er rosa er et pluss!)
• LaCie Rikki 500Gb USB harddisk. Ultrakompakt og solid! Med ekstra lang USB kabel for fleksibilitet når jeg sitter med maskinen i fanget.
• Mykvare: Nikon ViewNX 2.0, FlickrUploadr , Evernote,DropBox,OpenOffice og Google Chrome (som primær nettleser).

En flott rosa Acer Aspire One

Erfaring og kommentarer

Dette høres ut som mye utstyr noe det er for mange også. Foreløpig er jeg veldig fornøyd med valgene jeg har tatt selv om alt totalt veier ca 5Kg. La meg først ta for meg Objektivene.

18-200mm objektivet er et flott reiseobjektiv, men jeg er ikke fornøyd med hvor skarpt det er. Det gjør seg også dårlig under dårlige lysforhold (OS kunne jeg like godt vært foruten, stort sett vil jeg ta bilder hvor menneskene ser ut som mennesker og ikke spøkelser ergo jeg vil ha relativt høy lukkerhastighet også i dårlig lys/innelys. Et 18-200 uten OS vil også spare en del vekt og hadde vært mitt førstevalg om jeg fikk velge på nytt.) Men et fint allround objektiv er det.

12-24mm objektivet er bare fantastisk. Gir skarpe flotte bilder under mange lysforhold og er et alle tiders vidvinkel objektiv jeg ikke ville vært foruten, og ja, de 6mm betyr noe fra 18mm. Dessuten er dette bare et dødsdigg objektiv om jeg får lov å være litt subjektiv.

Nikon 35mmF1.8 en liten yndling

35mm objektivet er nesten yndlingsobjektivet. Lett, lekent og gir flotte bilder også under dårlige lysforhold. Gir meg full kontroll med dybdeskarphet, noe jeg ikke får på 12-24 objektivet. Så gir det også skarpe fine bilder uten vidvinkelens fordreining av bildet.

Kamerahuset sier seg vel selv, det må med for at objektivene skal kunne brukes. D90 er jeg veldig fornøyd med når det gjelder størrelse, fleksibilitet og kvalitet. Sikkert mange ting som kunne vært bedre, men et D300S er jo hakket større, tyngre og vanskeligere å dra med seg (og mye dyrere = dårlig hotellrom/strand score). Nå i India har jeg for så vidt sett en annen grunn til å prioritere værtetting; støv, det har ikke vært noe problem enda men jeg blir overrasket om det ikke kommer noe støv inn i huset iløpet av dagene her.

Kompaktkameraet er rett og slett med som et badekamera. Det er sinnsykt gøy å ha et godt kamera som gir gode bilder og som kan brukes i, over og under vannet. Et pluss at det kan tas med når jeg er på stranden og ikke kan la noe av verdi ligge igjen mens jeg snorkler.

Alle objektivene blir brukt hele veien. Litt etter humør og hvor jeg er og hva som skjer. Stort sett er alle objektivene med meg hele tiden også. Det er kanskje 18-200mm objektivet jeg har brukt minst, blant annet fordi jeg ikke er helt fornøyd med ytelsen under varierende lysforhold.

Blitzen ble kjøpt inn rett før turen. Den har reddet mange situasjoner med dårlige lysforhold eller andre ting. Den gir meg det lille ekstra av mulighet til å styre lyset selv. Samtidig vurderte jeg SB-900 mot SB-600 og sannsynligvis ville jeg valgt det nye SB-700 om den hadde vært tilgjengelig når jeg kjøpte blitzen. Den er akkurat litt mindre enn SB-900 noe som hadde vært helt perfekt. Men blitzen er jeg glad for er med og Nikon Creative Lightning System som gjør at jeg kan bruke den trådløst er helt konge.

Fotobagen jeg har er et funn. Blitzen, batterier, kompaktkamera+++.Det er nesten vanskelig å tro at den lille bagen har plass uansett hvilket objektiv jeg har på kameraet. Tidligere har jeg reist med fotoutstyret litt her og der, men det har vært veldig bra å samle det på ett sted.

Kompakt og god fotobag

Praktisk sekk, her er alt utstyret pakket oppi

Berganssekken er helt glimrende. Den er stor nok til at jeg kunne gå på fottur i Nepal i fem dager med alt fotoutstyret, klær og drikke. I tillegg har den en praktisk åpning nede som gir meg tilgang til objektivene og alt selv med fullstappet sekk. Jeg har skåret til et lite sitteunderlag som ligger mellom bunnen av sekken og objektivbagen for ekstra støtdemping ved transport og reise, dessuten hindrer den fuktighet å komme igjennom. Sekken har også en frontlomme hvor kameraet fint går nedi, jeg liker å ha det der uten snutebag slik at det er enkelt tilgjengelig. Et pluss er at den er god å ha på ryggen i motsetning til mange fotosekker. Men Dakine har fremdeles en sekk jeg tror hadde passet enda bedre

Laptopen kunne jeg kanskje klart meg uten. Men dette innlegget ble skrevet nettopp på den. Fint å ha for å kunne redigere bildene underveis og faktisk kunne skrive uten å sitte på en nettkafé. Det at mange restauranter og hoteller har gratis trådløst nett gjør det til en enda større fordel å ha den med. Uten den hadde det også vært vanskelig å få sikkerhetskopiert bildene og bruken av minnekort kunne blitt drøy. Den desidert største fordelen er faktisk at bildene blir redigert og sortert underveis, slik at jeg kommer hjem med et ferdigredigert og prioritert bildemateriale. En annen fordel er at jeg faktisk får publisert bildene underveis til familie og venner mm. I tillegg til laptopen har jeg så klart med notatbok, blyanter og penn siden pennen fremdeles er mektigere enn laptopen i mange tilfeller

Alt utstyret pakket

Noen få ting jeg savner

Dersom verden hadde vært slik at jeg kunne velge fritt i utstyr hadde listen blitt lenger, men ikke mye.

• Liten trådløs USB mus, trackpaden på laptopen er ekstremt puslete.
• Noe kraftigere maskin, men alt fungerer jo og en annen farge enn rosa hadde vært trist.
• En mer praktisk snutebag, spesielt med tanke på åpning og lukking. Glidelåsen er treg, savner den enkle Ortlieb bagen jeg pleier å bruke på tur, som ikke er med nå siden den ikke kan bli helt tett f.eks. når jeg er på sand og lignende.
• Filmer, jeg har med meg en 500Gb TOM hardisk. Fyll den opp med noe filmer hjemmefra!
• For eksempel et 24-70mm : 2.8F objektiv fra nikon eller sigma, som er skarpere og bedre enn 18-200mm, om noen hadde spandert.
• Det irriterer meg fremdeles at jeg ikke fant en mindre og lettere beholder til SD kortene. Vet det finnes, men ingen i Oslo hadde uken før jeg dro.

Har du noen tips og erfaringer legg gjerne igjen en kommentar!