Lag din egen turbok

Å lage fotobøker er blitt kjempepopulært, det er en fin måte å ta vare og presentere minner på. Nå har vi etter hvert også fått gode verktøy for å gjøre dette. JapanPhoto og iPhoto er to eksempler, mange andre har også gode løsninger. Det fine med mange av fotoboktjenestene er at de tilbyr gode maler for folk å bygge på. Siden folk flest ikke har peiling på design, er maler helt supert.
Så har tanken slått meg, hvorfor skal vi bare gjøre slikt med bilder? Hva om vi kunne gjort det samme med tekst? Jeg tror som mange andre at bøkene vil overleve, det er heller bokbransjen som har en utfordring rundt det å tilpasse seg en nye virkelighet. Jeg ser for meg et verktøy tilknyttet f.eks UT.no prosjektet til DNT og NRK. Hvor vi får presentert all verdens informasjon både om hytter, ruter og friluftsliv. Tenk å få kombinert dette innholdet slik du ønsker. Du kan lage din egen bok for det eller de turområdene du liker best. Du kan kombinere bilder fra turene i sommer med beskrivelse av rutene fra ut.no, naturen, spesielle ting å legge merke til osv. også legger du ved et kart som viser området. Eller du kan sette sammen all informasjonen om ett område og bruke tekster andre har skrevet, bilder andre har tatt og lage en kjempefin bok til din egen eller andres favoritthytte. Dette vil kreve at tekstene, bildene og kartene er lagt ut med minimum en Creative Commons navngivelse lisens eller tilsvarende. Eller vi må tenke nytt i tilknytning til det aktuelle datamaterialet. At alle opphavspersonene får betalt små summer per bruk er også en mulighet.
Se for deg en bokbutikk alla app store hvor du kun betaler for trykk av dine egne bøker, mens om du kjøper andres bøker må du f.eks. betale en pris de har satt. Leverandøren får sin del gjennom en eller annen prosentandel av inntekten til hver enkelt bok. Den vil nok ikke oversvømmes av bøker, men noen gode bøker vil kunne dukke opp. Og mange får laget den perfekte boken til sommerferien eller til hytta. Kanskje må vi betale for hver enkelt tekst og bilder. Først lager du en bok med tekster, bilder, kart osv også legges prisen på hvert element til totalsummen. Dette vil kunne trekke både fotografer, skribenter, diktere, tegnere osv. På norsk vil disse mikrobetalingene kanskje bety særdeles lite for opphavspersonen. Men for noen julegaver vi kan lage! Teknisk sett bør dette være relativt enkelt å få til, vi kjenner allerede godt til løsninger knyttet til mikrobetalinger. Mykvaren for fotoalbum er allerede laget mange ganger og er heller ikke ukjent for oss. Og mange har erfaring med trykking av slike ting. Alt er prøvd, bare ikke satt sammen på denne måten før, så vidt jeg vet. Hadde det vært kult? Jeg utfordrer både NRK og DNT til å prøve, målet er neste jul. I neste omgang vil jeg ha denne muligheten med wikipedia, blogger, fra diktere, flickr osv.

Polariseringsfilter

Jeg har lenge hatt lyst på polariseringsfilter til kameraet mitt. Løftet var sterkere farger og mulighet til å fjerne reflekser, spesielt på vann og snø. Nå har jeg kjøpt et sirkulært polariseringsfilter til mitt Canon 400D, og måtte ut for å teste hvordan dette fungerer. Det har en ganske kul effekt på reflekser, selv på en overskyet dag finnes det nok av reflekser å leke med. Sjøen er et opplagt sted å prøve seg frem. Jeg fant også noen høstblader på veien. Nedenfor kan du se resultatet med og uten polariseringseffekten. Etter å ha prøvd det kan jeg ikke si hvor mye jeg gleder meg til å prøve dette på snø og spesielt skibilder. Jeg regner med å få mye bedre tegning både i snøen og på andre detaljer. Fuktig asfalt er også morsomt å prøve seg frem med. Filteret jeg har kjøpt er et Tiffen Circular Polarizer.

 

 

 

Disse bildene er altså tatt på en overskyet dag. Poenget med dem var kun å vise effekten av polariseringsfilteret. De er ikke spesielt skarpe da filteret stjeler en del lys.

På vann er effekten kanskje enda mer tydelig. Bildet er tatt på akkurat samme sted med få sekunders mellomrom. Jeg synes dette var knallmorsomt å oppdage at det faktisk fungerer. Det tar litt tid å venne seg til å vri på filteret men det er bare å prøve seg frem.

Kronikk i UTE – Ja til motorfrie fjell

Denne teksten kommer på trykk som kronikk i UTE magasinets septemberutgave, og handler om forslag til ny motorferdsellov.

Bilde: Ola Njå Bertelsen CC NC

Det er få ting som er så tilfredsstillende som opplevelser i naturen. Det må være grunnen til at så mange driver med det. Nå trues disse opplevelsene av en liten minoritet som ønsker økt motorisert ferdsel i utmark. Når ny motorferdsellov skal vedtas, kanskje allerede til høsten, står den store majoriteten verken samlet eller forberedt i mot disse interessene. Vi risikerer å miste det siste av Norsk urørt natur til ATVer og snøskutere.

Dette er alles problem

Det enkle friluftslivet står for brorparten av aktivitetene i naturen, turer fra hytte til hytte, topptur, telttur og så videre. Vi har også mange aktiviteter det er vanskelig å plassere i en bås, for eksempel elvepadling, orientering eller langrennsløp. Dette er konkurranseidretter, men de fleste driver med det for aktivitetens del. Jakt, fiske og bærsanking kan ta form både som en friluftsopplevelse og matauk. Det viktige er at ny motorferdsellov ikke bare er en utfordring for friluftslivet, men for alle brukere av naturen. Derfor må vi stå samlet i kampen mot motorisert ferdsel for vi har et viktig felles likhetstrekk og det er at vi driver med umotoriserte aktiviteter. Umotoriserte aktiviteter i naturen er bra, dette er aktivitet som i utgangspunktet ikke utøver stor slitasje på naturen, den forurenser ikke andres opplevelser med støy og den er miljøvennlig.

I Lov om vassdrag og grunnvann fra 2001 §16c (om allmennhetens rådighet over vassdrag) står det “Envher kan bruke vassdrag til ferdsel uten bruk av motor.”Dette understreker forskjellen og burde gjelde for naturen for øvrig. Nå som ny motorferdsellov står på trappene er det viktig å se at det store skillet går mellom motorisert og umotorisert aktivitet. Det er her den absolutt viktigste grensen går. For å bevare naturopplevelsene for alle oss andre kan vi ikke tillate rekreasjonskjøring i naturen. Når hele 80% av befolkningen er i mot en liberalisering av motorferdselloven viser det en massiv motstand mot økt bruk av spesielt snøskuter og ATVer.

Problemet, kjære friluftsvenner, er at vi representerer den tauseste majoriteten i historien. Helt knyst er det, ikke en lyd. Mens den lille majoriteten som støtter en liberalisering av lovverket, gjør en kjempeinnsats for å åpne for rekreasjonskjøring i utmark og kan bli hørt av politikerne når loven skal vedtas. Er vi som driver med umotoriserte aktiviteter i naturen for travle med å være ute til å engasjere oss? Samarbeidet mellom idretten og friluftslivet ,om ønsket bruk av naturen, er ikke godt nok. Natur- og miljøvernorganisasjonene klarer ikke å samle til en felles front, men krangler om småting med utøvere av utradisjonelle aktiviteter. Det er bare én ting vi trenger være helt enige om, ikke vike på, og være tydelige på hva vi mener. Motorferdsel i naturen skal ikke være til rekreasjonsformål!

Bakgrunn for endring av loven

Det ville vært et stort paradoks om loven blir liberalisert ,stikk i strid med det forslaget Direktoratet for naturforvaltning (DN) nå har kommet med. Etter en lang høringsrunde som var allerede i 2007, klarte både representantene fra grunneierne og naturvern- og friluftslivsorganisasjonene støtte forslaget. Det er historisk. Vanligvis er frontene mellom disse på dette området steile.

Formålet med å endre loven har heller ikke vært å forandre vesentlige punkter, men å rydde opp i den og gjøre loven tydeligere. Det har vært en utfordring at kommunene har godkjent hele 90% av dispensasjonssøknadene. Med slike forhold blir heller ikke loven lik for alle. Målet var altså å bli kvitt forskjellsbehandling og en del tolkningsmuligheter for folk med god fantasi. Dette er viktig for at alle grunneiere skal ha like vilkår. Og ikke minst hytteeierne, hvor noen har fått dispensasjon for å kjøre til egen hytte mens andre har måttet leie transport.

Slik lovforslaget nå er åpnes det for å etablere noen motorsportbaner i begrensede områder. Der det gis dispensasjon til snøskutertransport, ved for eksempel frakt av bagasje og utstyr til hytte, skal dette skje gjennom å opprette leiekjøringsordninger. Det blir også utvidete muligheter for nyttekjøring i tilknytning til gardsbruk. Dette innebærer at en kan kjøre i tilknytning til turistnæring, jakt, fiske ol. men ikke til persontransport. Det loven går i mot er rekreasjonskjøring i utmark. Motorisert ferdsel i utmark skal ikke være en fritidssyssel.

Hvordan blir det med økt motorisert ferdsel?

Et klart mindretall ønsker at det åpnes for rekreasjonskjøring i utmark, noe som ville vært katastrofalt for alle som bedriver støyfritt friluftsliv. Den massive motstanden mot motorisert ferdsel i utmark viser at aktiviteter i naturen er ekstremt ømfintlige overfor slike fremkomstmidler. Få ting er så ødeleggende for en fin toppturopplevelse som å møte en snøscooter på toppen av pudderfjellet. Eller tenk å gå en hel dag, hvor du har brukt alle triksene i boka for å få ungene med for så å oppdage at vannet dere skal telte ved er okkupert av en familie som har kjørt inn en ettermiddagstur for å grille. Det blir ikke den samme opplevelsen. Så lite skal til for å ødelegge flotte naturopplevelser. Dette handler både om motorstøy og å føle at du har brukt kroppen for å nå et mål. Det kjedeligste som finnes er å gå fjelltur på grusvei. Hvordan blir det da når disse veiene strekker seg ikke bare noen kilometer inn i fjellet, men på kryss og tvers over alt etter barmarkskjøring med ATV? Finnmarskvidda er et godt eksempel på hvordan vi ikke ønsker å ha det. Den slitasjen vi ser der har ført til stygge kjørespor. Tenk å få det samme på Hardangervidda! Eller i ditt turområde. Slitasjen barmarkskjøring gjør på naturen kan ikke sammenlignes med noen andre aktiviteter innenfor friluftslivet, og må begrenses til et minimum.

I Sverige etter innføringen av rekreasjonskjøring er det umulig å opprettholde selvbetjente turistforeningshytter, de blir rundstjålet. Det samme problemet har DNT i Nord-Norge Vi kan ikke risikere å miste det fantastiske og unike tilbudet Norge har med selvbetjente hytter.

Med en liberalisering av loven hvor det blir gitt enda flere muligheten til å drive med rekreasjonskjøring vil vi få en vannvittig høy økning av trafikken i naturen. Selv om vi oppretter kjøreløyper noen få steder, viser erfaring både fra Sverige og Finnmark at folk kjører utenfor, på kryss og tvers. Ville myndighetene i Norge klart å ta hånd om dette? Eller ville sannsynligheten for å bli tatt for ulovlig kjøring være så lav at den helt forsvinner, fordi verken politi eller oppsynsmenn vil ha ressurser til å følge den ulovlige kjøringen opp?

Gjør noe

Det viktigste hver og en av oss kan gjøre nå er å fortelle våre venner hvor viktig dette er. Vi må bruke innflytelsen og stemmen vår for å vise at det er stor motstand mot en liberalisering av motorferdselloven. Vi må fortelle politikerne at vi ikke ønsker rekreasjonskjøring. Bruk femten minutter på å sende en e-post til din lokalpolitiker, eller ta en telefon til en. Samle underskrifter. Lag grupper på nettet. Skriv blogginnlegg. Viktigst av alt gjør noe! Ikke la naturen bli tatt fra oss fordi vi ikke foretar oss noe, for da har vi ikke rett til å klage når det skjer!

JA! til motorfri ferdsel

Her kommer en liten limerick fra DNT ungs landsstyre som en reaksjon på stadig diskriminering av nyere former for friluftsliv og til kampanjen “JA! til motorfrie fjell” i forbindelse med kommende ny motorferdsellov.

DNT ungs apell til myndighetene

Kom, opplev naturen i landet!
Trå fjellet, som stuper i vannet!
Det rene og ekte,
det vil vi forfekte!
(Pakk gjerne ned primus og panne!)

Et misforstått vern er i emning
– for unge blir dette en hemning!
Med motorfritt vett;
vi krever vår rett
til sjø, luft og fjellheimens stemning!

Så bygg ikke stengsler for lunger,
men lytt til de turglades tunger:
Naturen gir kår
der friheten rår!
Appellen fra fjellene runger!

(av DNT ungs landsstyre) CC-NO3.0 by AT

Svineinfluensa forbudt i nasjonalparkene

Det ble i dag kjent at både Direktoratet for Naturforvaltning og Naturvernforbundet gikk ut med en melding om at det vil være forbudt for folk som har hatt, skal ha eller kan få svineinfluensa (H1N1) å ferdes i Norske Nasjonalparker. Grunnen skal være faren for at viruset mutterer og smitter den truede villreinstammen.
“Vi kan ikke risikere å miste denne siste delen av den opprinnelige villreinstammen og ser oss nødt til å være føre var. Hvor lenge dette forbudet varer vet vi ikke før vi har en bedre oversikt over langtidskonsekvensene.” Uttaler direktør i DirNat Guro R. Ein
Videre sier hun at det utføres tester på tamrein, siden forsøk på villreinen er forbudt. Når jakten nå snart starter vil villreinjegere måtte testes for svineinfluensa. Etter det vi får opplyst vil det her altså ikke dreie seg om et totalt forbud for jegere å ferdes, men de må ikke være smittebærere av det farlige viruset H1N1, eller kjenne, bo med eller omgås mennesker med dette viruset.

Det har ikke vært mulig å få en uttalelse fra Den Norske Turistforening eller Norges Jeger- og Fiskeforbund i morgentimene i dag.

Stopp snikprivatisering av Oslofjorden

Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphold i utmark, er fundamentet for det enkle friluftslivet. Den gir oss rett til å gå fotturer i skog og fjell, gå på ski i marka om vinteren og sykle og ake og ri på stier og veier. Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven og bygger på respekt for miljøverdier, eiere og andre brukere. Retten til fri ferdsel og opphold gjelder i utgangspunktet bare i utmark og på dyrket jord når marka er frosset eller snøbelagt. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy. fra Miljøstatus i Norge

Sommeren er her, og med den kommer ønsket om bading og strandliv, kanskje noen turer i strandsonen. Problemet er at strandsonen i Oslofjorden er oppstykket og du er heldig om du finner ubrutte stier å gå eller sykle på som er over en km. Å padle kajakk, og håpe på å finne et fint sted å legge inntil krever planlegging. Mange verner strandsonen sin som om det var en plikt å holde folk borte fra den. Jeg mener absolutt vi skal respektere privat eiendom og eierens fortrinnsrett, men opplever at marginene er små. Skulle jeg gå i land feil sted er det fort gjort å bli skjelt ut. Det er kampen mot ulovlige stengsler jegvil til livs.

Allemannsretten er truet av ulike former for kommersialisering, privatisering og ikke minst ulovlige stengsler i strandsonen. (…) Parallelt med utstrakt utbygging har det stadig funnet sted en privatisering av strandsonen. Slik privatisering kan både være lovlig og ulovlig. Den ulovlige privatiseringen kjennetegnes ved at den har som hovedintensjon å holde allmennheten borte fra områder hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg. fra Miljøstatus i Norge

Jeg ønsker meg friest mulig ferdsel. Jeg komer til å legge inn alle de stedene hvor jeg møter stengsler jeg tror er ulovlige eller som virker veldig merkelige i kartet under. Det håper jeg du også vil gjøre. Koble gjerne et bilde til. Dette kan være din viktigste innsats i sommer for å sikre fremtidig, (så langt det er mulig) uhindret,  ferdsel i Oslofjordens strandsone. På denne måten kan vi synliggjøre  hvor stort problemet er. Og kanskje får myndighetene et godt verktøy når de skal finne slike stengsler.

View Larger Map

Tim DeChristopher

Foto: Cliff Lyon CC3.0US AT

Jeg var nettopp på et utrolig inspirerende foredrag av Tim DeChristopher under mountainfilm i Telluride. Han er en miljøaktivist som har gjort mer enn de fleste for miljøet. I Bush administrasjonens siste dager ble store landområder i Utah lagt ut for bud til oljeselskapene. DeChristopher møtte opp med samme intensjon som de andre oppmøtte, å protestere. Men mens aktivistene stod på utsiden av budlokalene med sine plakater og slagord klarte han å lure seg inn på selve auksjonen. Resultatet var at han begynte å by på landområdene på lik linje med oljeselskapene, han utbød dem og vant retten til landområdene. Fra det øyeblikket hadde han reddet et stort område for oljeutvinning. For selv om han ikke kunne eller ville betale for områdene, ble neste auksjon utsatt til Obama administrasjonen hadde tatt over styringen. De trakk landområdene for salg umiddelbart.

DeChristopher må nå i retten for sivil ulydighet og boten kan bli på hele $750 000 pluss fengsel. Rettsaken skal ifølge planen starte 6.juni men blir mest sannsynlig utsatt til august. Om han får det som han vil kommer rettsaken til å dreie seg like mye om korrupsjon og nødvendigheten av sivil ulydighet som protestmiddel, som om hans sak. Det kan bli en viktig og helt sikkert interessant sak å følge når den kommer opp i rettsystemet. Budskapet vil tilsynelatende også bli sterkere og bedre enn det de fleste miljøaktivister i dag klarer å komme opp med.

DeChristophers innstilling til sitt offer for miljøsaken er også interessant. Han ser det i et stort perspektiv, og sier at hans offer kan virke stort for de som driver miljøvern og offer gjennom å betale noen ekstra kroner for økologisk mat, men i et perspektiv for samfunnet vi lever i står i fare for store stygge forandringer er offeret forsvinnende lite. Han inspirerer gjennom å vise at enkeltmennesker kan gjøre store forskjeller i miljøsaken mot de store stygge oljeselskapene. Og ikke minst setter han kampen om miljøet og våre offer i perspektiv.

Se nettsidene hans “bidder70.org”

Åpning Preikestolen fjellstue og Preikestolen Basecamp

Treleiren som er en del av den nye Preikestolen BaseCamp

Stavanger Turistforening inviterte til åpning av Preikestolhytta og Preikestolen BaseCamp i helgen. I DNT sammenheng er begge deler helt spesielle. Preikestolhytta er utradisjonell og stor, den er tilrettelagt for dagsturister med et stort og flott uteområde og restaurant inne. Rommene holder veldig høy standard. Perfekt både for betalingsdyktige privatpersoner og familier. Det er også lagt opp til bruk av bedrifter til alle slags arrangement. Samtidig er det fremdeles mulig å bo på gamle preikestolhytta som holder en enklere standard og betale deretter.
Preikestolen BaseCamp består av tre anlegg. Vannleiren ligger på en halvøy to hundre meter ut i Refsvatnet ved Preikestolhytta. Det letteste er å padle ut med kano eller kajakk. Her kan en sove i hengekøye og det vil være et bredt spekter av vannaktiviteter tilknytet leiren. Blant annet kan det være verdt å nevne et fantastisk fiske i vannet. Treleiren er nok min personlige favoritt. Den ligger et kvarters tur mot Preikestolen og består av fem hytter i trærne knyttet sammen med gangbroer, alle gutters drøm. De har til og med do i treet. Også har en et større samlingstelt og fint uteområde. Fjelleiren ligger enda et lite stykke mot Preikestolen. Her er det overnatting i fem etasjer, midt i fjellveggen. Aktivitetene har selvfølgelig fokus på klatring og rapellering. Til sammen er dette sannsynligvis ett av Norges mest attraktive leirområde. Med totalt plass til ca 50 stk i leirene samtidig. Helt unikt tilbud, som kommer til å være like attraktivt for voksne som for barn. STF har selvfølgelig skjønt at mat er viktig og maten en tilbereder ute er selvfølgelig forberedt av kjøkkenet på Preikestolhytta.

Stavanger Turistforening har nå flere unike tilbud med høy standard og kvalitet. Utfordringen de står overfor nå er for det første å ta vare på Turistforeningens verdier og medlemmenes interesser, for det andre vil det være en utfordring å få til god økonomi. Det er ikke gratis å drive et slikt anlegg. Men med for mye fokus på økonomi vil det være en fare for at de som legger igjen minst penger ikke blir like godt ivaretatt. Vil jeg føle meg like velkommen på Preikestolhytta som jeg gjør på andre DNT hytter, spesielt etter noen dager på tur, i skitne klær og med telt i sekken? Det forventer jeg, og det tror jeg Stavanger Turistforening vil sørge for. Om de ikke klarer det, kan en bare selge hele hytta for min del.

Med den nye Preikestolhytta og Preikestolen BaseCamp viser Stavanger Turistforening at Turistforeningen kan fange inn en bredde innenfor friluftsliv. For jeg tror at det er en like sterk om ikke sterkere friluftslivs opplevelse for mange å gå til Preikestolen, å få fiske levende fisk, tilberede den selv og grille den på bål. Ingen kan definere hva en god og sterk opplevelse er for andre. Og for mennesker som aldri er ute i naturen, som opplever stien fra Preikestolhytta til Preikestolen som enormt primitiv, og som aldri har sovet ute, eller fisket sin egen fisk fortjener også muligheten til friluftsopplevelser for livet. De ekte opplevelsene. Dette har Stavanger Turistforening lagt til rette for.
Gratulerer med ny hytte, og takk for en fantastisk åpningshelg.

Stavanger Aftenblad har flere bilder av hytta

Fjelleiren Preikestolen BaseCamp

STF styreleder Per Hanasand åpningstale

Turtips i villreinfjell

Villreinen er kjempeviktig å ta vare på, og Norge har et spesielt ansvar for akkurat dette. Merkelig nok klarer ikke villreinentusiastene og friluftsentusiastene alltid å føre en god dialog, noen innspill til hvordan denne dialogen bør føres kan en finne på Breheimen-Luster villrein blog. Selv om det etter min mening også her mangler rent objektive betraktninger, men det skal jeg ikke ta opp her nå, for dette er ikke spesielt hverken fra “villreinentusiastenes” side eller “friluftsfolket”. Jeg vil heller se på hvilke muligheter jeg som friluftsutøver har når jeg skal på tur til å ta hensyn til reinen. På norsk villreinsenters nettsider kan en finne turtips i villreinfjell:

1. Vær varsom med plante- og dyrelivet. Husk at villreinen er spesielt sårbar om vinteren og våren.
2. Følg merkede stier og løyper.
3. Ta med hunden på tur, men husk at en del områder også har utvidet båndtvang.
4. Bruk kikkert og betrakt villreinen på avstand.
5. Hold deg i ro hvis du ser villrein, slik at den kan trekke unna uforstyrret.
6. Kjøp postkort med villrein i stedet for å forsøke å ta egne bilder.

De samme tipsene finner en også på DNTs nettsider

Bunnlinjen er grei, vær varsom og ikke vær destruktiv i møtet med villrein. Men hva annet kan jeg gjøre? Det finnes sider opp og sider ned om jakt, jaktområder, villreininfo osv. Men fryktelig lite om ferdsel i villreinområder. For at folk flest skal kunne ta tilstrekkelig hensyn til villrein er vi avhengig av lett tilgjengelig informasjon. Jeg vil gjerne høre flere tips fra alle som kan noe om villrein til hvordan vi kan få til det. Hvordan kan vi opplyse folk flest om ferdsel i reinområder?

Jeg tror vi kan få dette til på de kommende sidene til NRK og turistforeningen UT.no. Og ett av mine ønsker til UT.no er et kart hvor jeg kan se hvor villreinen oppholder seg i forskjellige årstider, spesielt i kalvingsperioden. Kanskje det kan fortelle meg noe mer om hvilke områder jeg skal unngå når.

Det vil ikke være en enkel jobb. Og jeg vet en ikke har helt oversikt over hvor reinen er når. Men det hadde vært interessant å diskutere hvordan friluftsutøvere kan ta mer hensyn til reinen og lage god informasjon om dette, fremfor å krangle som om friluftsutøvere og andre vil villreinen vondt. Det kan også godt være det allerede finnes lett tilgjengelig informasjon jeg ikke har fått med meg, tips mottas med takk.

Dugnad i endring

Er dugnad og dugnadsånden i ferd med å forsvinne? Nei, men noe har endret seg. Flere organisasjoner basert på dugnad og frivilliges innsats frykter minkende oppslutning til oppgavene i organisasjonen. Og ja, det er krise dersom vi ikke får folk til å stille opp på dugnad. Da blir plutselig alt veldig veldig mye dyrere å drive.

Men jeg tror ikke dugnadsånden er i ferd med å forsvinne, den utvikler seg. Vi utvikler oss. I takt med et samfunn hvor opplevelsen står i sentrum og den private kjøpekraften er stor. Den viktigste forandringen er nok at egoet dyrkes. Vi er mer bevisste våre valg av interesser og egen tidsbruk. Prioritering mellom interesser og aktiviteter er noe vi gjør hver dag. Det betyr også at vi er blitt flinkere til å kvantifisere det vi får igjen for en aktivitet, og dermed sammenligner den enkelte aktivitet opp mot alternativene. Dessuten er umiddelbar stimuli kanskje noe vi forventer i større grad enn før.

Livsnytere av første klasse! I sterk kontrast til mine besteforeldres selvoppofrelse for Kongen, Fedrelandet og lokalsamfunnet? Det tror jeg ikke. Men egoet er mer fremtredende enn tidligere. De som dyrker egoet blir sett opp til som selvrealiserende forbilder. Konklusjonen må bli den at uansett hva vi gjør i dag eller hva noen gjorde for 50 år siden, er det for å få det bedre selv.fra Oppdal

Er dette en negativ tankegang, eller bare virkeligheten vi må forholde oss til? Jeg er redd for at mange vil si at det er negativt. Selv vet jeg ikke om jeg vil ta et standpunkt hverken for om det er positivt eller negativt å dyrke sitt eget ego. Det kan være positivt om det brukes på riktig måte og det kan være negativt om det brukes feil. Det viktige for meg i denne sammenhengen er at vi må forholde oss til virkeligheten, ikke en utopi hvor folk flest er selvoppofrende uten baktanker eller andre indre og ytre motivasjoner bortsett fra å være snill og grei.

Dersom dette er virkeligheten vi må forholde oss til, er også organisasjoner basert på dugnad og frivillighet nødt å se på sine dugnadsoppgaver. Hvilke oppgaver tilbys medlemmene ? Hvordan tilbys de? Og hva får medlemmene tilbake for å stille opp for foreningen? Har oppgavene endret form eller stått stille, mens samfunnet utvikler seg? Forventer vi å få igjen noe helt annet i dag enn for 30 år siden, når vi gjør en innsats for foreningen?

Med økt kjøpekraft har vi også fått muligheten til å kjøpe oss opplevelser fremfor å skape dem selv. En stor endring, som gjør at jeg ikke bruker en frihelg eller tre på dugnad på en felles foreningshytte, når alternativet er å betale noen hunderlapper ekstra for å slippe. Det vil si, jeg bruker ikke de helgene for å få en billigere ferie til sommeren, de fleste har råd til å slippe. Da må det ligge andre incentiver bak, for at jeg skal ha lyst å drive dugnad på den hytta. Og det er akkurat dette organisasjonene må fokusere på. Ikke materialistiske incentiver for å drive dugnad. Det er her styrken er, eller burde være, men altfor ofte er det de materialistiske fordelene en selger inn dugnad med. Skal vi klare å fortsatt motivere til alt fra styrearbeid til tradisjonell dugnad i nabolaget må vi finne ikke materialistiske belønninger folk ikke får andre steder, eller som vi er bedre på enn andre. Det er vår styrke. Også får vi prise oss lykkelige over de få som er selvoppofrende av natur, og ikke minst for at vi er forskjellige med forskjellige interesser, noe som gjør at det bør være mer enn nok folk til all den dugnaden som skal gjøres i Norge.

Og til slutt et lite appropo. Vi ser ca 2 timer og 22 min fjernsyn hver dag i snitt (Tall fra SSBs mediebarometer) Grovt regnet 10 millioner timer hver dag som befolkning i Norge. Til sammenligning brukte vi nesten 200 millioner timer på frivillig arbeid i 2004 (Tall fra St.meld. nr. 39 2006-2007 «Frivillighet for alle» avsnitt 3.5.3).